Spennende forslag fra barneombudet

Barneombud Reidar Hjermann har forstått noe viktig. En så viktig institusjon som barnevernet kan ikke leve sitt eget liv. Norske skolebarn må lære om barnevernet og sosialiseres til å se seg om etter medelever som blir vanskjøttet eller ikke blir adekvat sosialisert.

Hjermann tar i denne artikkelen – http://tb.no/nyheter/fa-barnevernet-inn-i-skolene-1.1424255 - til orde for egne  barnevernsuker i alle landets skoler. Får vårt eminente barneombud det som han vil, vil 2., 4., 6., 8. og 10-klassinger få barnevernet inn i skolene.

Dessverre kan jeg ikke se at andre aviser enn Tønsbergs Blad har tatt seg bryet med å omtale dette viktige forslaget. Barnevernet er en av hjørnestenene i det nye Norge. I 2007 åpnet barnevernet 11 700 nye saker. Tallet 11 700 er sånn omtrent en femtedel av fødselsraten her i landet. Det vil si at dersom barnevernet fortsetter å gjøre en like fremragende jobb, vil minst hvert femte barn få en barnevernssak. Og jeg vil legge til at barnevernets aktivitetsnivå øket ytterligere i 2008!

Barnevernet er i ferd med å etablere seg som en femte statsmakt, som skal sørge for at en ny generasjon nordmenn får en kompetent omsorg og oppdragelse. Da er det viktig at skolen følger med i timen og ser viktigheten av å innpode barna en positiv holdning til barnevernet.

For å sitere Arbeiderpartiets slagord: Alle skal med!

Et fyrtårn i nord

Noen ganger er jeg stolt over å være norsk. Vi er en foregangsnasjon på flere viktige feltet. Intet annet land i Europa tvangsinnlegger flere mennesker i psykiatrien enn Norge (i forhold til folketallet). Vi er også ledende i bruk av medisinering mot ADHD, og vi har et aktivt barnevern som vanskjøttede barn verden over bare kan misunne oss. Men vi er ikke kun verdens beste land  bo i – vi er også velsignet med en regjering som vil gi oss lover som kan gjøre Norge til et enda mere lysende fyrtårn.

Ikke lenge etter at regjeringen la frem sitt eminente forslag til ny barnevernslov, kom nyheten om at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil registrere flere sentrale opplysninger om elever i norsk skole gå inn på http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=523510 for å lese om forslaget). Blant opplysningene som er tenkt registrert, finner vi seksuell legning og livssyn.

Dette er et viktig forslag som kan gjøre det lettere å ha en velfungerende sosialstat. Dersom psykiatrien skulle undres om en gitt person er riktig vel bevart, eller om barnevernet lurer på om vedkommende er en adekvat omsorgsperson, kan de kontakte registeret og få nyttige opplysninger om personens ungdomsår. For ikke å snakke om hvilken verdi dette kan ha i krigen mot terror!

jeg skulle gjerne ha sett at forslaget gikk enda litt lengre. Gjennom muntlig deltagelse i fag som f.eks. samfunnsfag forteller elever meget om seg selv. Dersom en elev opponerer mot lærebøkene ved for eksempel å stille spørsmål ved teorien om menneskeskapt global oppvarming, bør det registreres. En slik opplysning kan være gull verd for fremtidige arbeidsgivere som ikke ønsker å ansette kverulanter og varslere.

For at dette registeret skal kunne være effektivt, er det imidlertid viktig å ha lærerne på sin side. Skolene må derfor nøye vurdere hvem de ansetter for å unngå reaksjonære lærere med et paranoid forhold til registrering. En ting er sikkert. Om jeg hadde hatt ansvaret for å ansette lærere i en kommune, ville Geroge Orwell ikke fått jobben som engelsklærer.

Mere makt til barnevernet.

Regjeringen vil gi barnevernet mere makt, slik at de oftere og tidligere kan ta barn som utsettes for omsorgssvikt. Ifølge VG foreslår barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeidt at det skal bli lettere å adoptere som et barnevernstiltak.

Jeg applauderer på det sterkeste! En slik lovendring vil ha flere positive konsekvenser. Blant annet vil man kunne nekte foreldre å publisere bilder og videoer med barna når de ikke lenger har foreldreansvaret. Dessverre er det ikke alle barn som viser den takknemmelighet og lojalitet barnevernet og den norske rettsstaten fortjener. Flere foreldre har publisert videoer som viser barn som gråtende blir avhentet av politiet. Dersom fosterforeldre gis muligheten til å overta foreldreansvaret, er det de som bestemmer om videoer med barna kan publiseres på nettet. Dette vil effektivt sette en stopper for slik misbruk av ytringsfriheten. Videre vil ikke forskrudde helsefanatikere kunne nekte barna sine å få ADHD-medisin når barna er adoptert bort.

Det er viktig å avmystifisere hva barnevernet er og gi befolkningen kunnskap og opplysning om denne viktige etaten. Skolen bør få i oppdrag å lære barna om barnevernet og sosialisere dem til å melde sin bekymring når de ser at klassekamerater ikke får adekvat omsorg.

Omsorgssvikt berører mange, og på måter som legfolk ikke forstår. Problemet er som regel ikke at barn blir fysisk vanskjøttet, men at foreldre har psykiske lidelser. Vi lever i det landet i Europa hvor flest mennesker blir tvangsinnlagt i psykiatrien i forhold til innbyggertallet. Mange av de som flyr rundt og hyler om barnevernsovergrep, ser ikke ut til å skjønne det. Jeg skal gi et eksempel. Flere barnevernsmotstandere har brukt en rapport av Joar Tranøy, hvor han kritiserer metodebruken til sakkyndige i en del barnevernssaker. Bl.a. påstås det at en stor andel av de sakkyndige psykologene skrev ned rykter i sine rapporter uten å undersøke disse. Tranøys rapport kan man lese om f.eks. i avsnittet om barnevern i artikkelen En virkelighet media fortier på internettsidene til Fampo (http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf), en norsk menneskerettighetsorganisasjon (les: en gjeng konspirasjonsteoretikere).

Jeg skal ikke påstå at Tranøy kommer med usannheter i rapporten sin. Jeg tillater meg derimot å stille spørsmål ved relevansen. Det barnevernet trenger, er ikke kalde akademikere som skravler om fakta, men ansatte med sosial intelligens. Ansatte som har sosial intelligens til å skjønne at når mor sitter med venninnene og gestikulerer vilt mens hun legger ut om at Bush stod bak 11. september, ja da er mor ravende loco, og barnet lider. Og barnevernet trenger ansatte med empati nok til å se at barnet vil få det bedre i forsterhjem.

Men viktigst av alt: vi må fortsatt kunne stole på at vi har et rettsapparat som spiller på lag med barnevernet. Som skriften sier: Det Norske Hus kan ikke være i strid med seg selv.

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!